Lørdagstrening

Trine og jeg møttes på Nidaorsbanen kl. 10.00. Her var det hverken folk eller hunder, og vi hadde hele banen og terrenget for oss selv. Det er deilig det også iblant. Det hadde kommet litt snø i løpet av natta, og det var veldig greit. Sporene til Vic og Vilja viste oss dermed hvor nøyaktig de går – disse unghundene. Vic gikk et langt spor i dag, som hadde ligget nesten 2 timer. Det var vel rundt en kilometer langt. Det lå ut tre pinner, og kråka i slutten. Han plukker absolutt alt som er i sporet, og i dag gikk han veldig fint. Vi kunne se at han gikk omtrent i primærsporet hele tiden. Han “ramler” ut litt innimellom da. Han er i hormonalderen, og konsentrasjonen er ikke 100% hele tiden, men jaggu er han bra likevel .

Vilja gikk et kortere spor i dag, som lå ca. 1 1/2 time. Hun jobber knallgodt i sporet. Hun er så sporsugen at hun ikke alltid har tid til å plukke pinnene, men det er jo tross alt sporet som er viktigst. Pinneplukking blir det nok etter hvert .

Robin gikk et godt feltsøk. Motivasjonen hans er mye høyere nå, og han kan sendes ut flere ganger i samme tempo. Han ramler ikke sammen fordi om han ikke gjør noe funn. Herlig!!! På videoen nedenfor ser man at han får ferten av en annen gjenstand når han er på vei inn med en annen gjenstand. Da slipper han den han har, og bråsnur. Må nok fortelle han at han må komme inn med den han har først, men fram til nå har vi kun hatt forkus på motivasjonen hans for i det hele tatt å søke. Trine og jeg var enige om at vi har gjort en god jobb med akkurat det. Må fortsette å jobbe med det også, men må kanskje legge inn litt krav også etter hvert. Uansett – nå er det endelig gøy med feltsøk

Trente litt lydighet også. Vic greier å konsentrere seg bra, og han er gøy å holde på med. Han hører godt etter også, og var ikke så “virrete” i dag. Det kan variere litt for tiden nemlig . Det er mye som foregår i kropp og hode på litjguten iblant. Robin trente kun frivedfot. Det er lenge siden jeg har gått så lange pass som i dag. Det har jo tross alt vært mest leik den siste tiden. Det er litt gøy å sette sammen litt mer iblant, og se om all lektreninga har hatt noen effekt. Det ser ut som om det har, synes jeg, men det er mye trening igjen enda før vi er klar for klasse B. Det som er viktigst er at hunden setter pris på å trene, og synes at det er gøy.

Har satt sammen en video av Vic og Robin på trening i dag. Det er litt artig å se på film. Da får man gransket alt det rare man gjør selv. F.eks. så ser jeg at “flapsen” min må komme inn under frivedfoten . Ikke ante jeg at det var så ille. Her må jeg øve meg litt gitt. Blir også veldig stiv og statisk under “påplass” – treninga til Vic. Hmmmm…må jobbe mer med det. Er forøvrig storfornøyd med dagens trening. Regner med at det var den siste sportreninga i år da. Det er litt stnd. Vic skulle virkelig ha trengt mer spor nå da hjernen ikke er helt med bestandig, men vi får prøve å legge til rette for gode og positive treninger på annet vis.

Video fra dagens trening:

Spor og feltsøk

I dag dro vi til Nidarosbanen kl. 10.00, og møtte Trine der. La ut spor til Vic og Vilja. Trente litt fremadsending med Robin, uten det helt store gjennombruddet. Han går greit nok ut til punkt, men jeg vil egentlig ha større fart da. Har nå innsett at han aldri blir en hund med kjempemotor. Må forsøke å trene inn de manglende øvelsene på en ok måte. Det er ikke så enkelt da det må være masse leik hele tiden. Det er vanskelig å komme videre, og sette momentene sammen – uten at treninga blir for lite givende for han. Jeg har senket forventingene og kravene litt i forhold til hvordan de øvelsene som er igjen skal se ut. Det viktigste er jo at treninga er givende for han. Det skal jo være gøy for hunden også det vi driver med.

Feltsøk, derimot, har han virkelig fått opp motivasjonen på. Han gikk glimrende i dag, med stor fart – og han jobbet godt med å finne gjenstandene. Han var lykkelig når han kom inn for belønning . Det var kjempeartig!!!

Fiiiin kontakt ja

Vic gikk spor. Sist vi gikk spor, så gikk han et langt spor – og var veldig flink – men han plukket bare 2 av 8 pinner. Siden jeg da tenkte at han har litt vanskeligheter med pinnene, så la jeg et spor som ikke var så altfor langt, med 6 pinner ganske tett i. Kråka lå i slutten av sporet som vanlig. I dag synes jeg ikke at han gikk så nøyaktig. Han går seg litt ut mange ganger. Jeg har bare 3 meter line på han, og holder han ganske nærme enda. Vic`en plukket ALLE pinnene i dag . Han blir så ivrig når han får ferten av en pinne, og jobber iherdig til han finner den. På myra fikk han litt problemer, det var masse vind i dag. I tillegg så kom det to damer like etter at jeg hadde gått ut sporet. De to damene romsterte inn i skogen der i 2 timer, og samlet granbar til alskens julepynt/dekorasjoner. Jeg vet ikke akkurat hvor mye de hadde trampet i sporet, og eventuelt hvor i sporet de hadde gått, men Vic gikk betraktelig mye bedre den siste halvdelen enn den første. Når han er skikkelig på sporet, så går han innmari bra. Det har jo vært litt lite sportrening i det siste, så han mangler også en del erfaringer i forhold til vær, føre (det var frosset til is på myra) og terrengskifter. Her er det masse å trene på.

I tillegg så er han litt hormonell for tiden. Han er blitt 7 måneder, og både ser og hører ting som ikke er der. Han mister konsentrasjonen litt lettere både under spor- og lydighetstrening. Vi må nok forholde oss til denne kjønnsmodningsfasen, og tilrettelegge treninga litt etter det. Jeg synes det er flott å trene spor under denne fasen, da man ikke kan gjøre så mye feil da. Det er ingen krav eller korrigeringer. Han merker ikke om det blir feil – bare jobber på . Håper ikke denne fasen har tenkt å vare så altfor lenge. Robin kom jo aldri ut av den igjen, men det kan nå ikke være normalen…

Vic var litt ukonsentrert på lydighetstreninga også. Vi har jo trent mest i Granåsen, og han trenger å trene på mange forskjellige steder. På Nidarosbanen har vi stort sett trent spor. Når vi trente lydighet, så var det mye vind, og det kom vel fert fra skogen. Han kjente vel lukta av både elg, rev og masse annet – som slo imot han. Så er det nå også en gang sånn at under kjønnsmodning, så kan hunden være skikkelig bra en dag, og veldig ukonsentrert den neste dagen… Vi får bare jobbe oss gjennom det .

Vilja gikk et superspor i dag. Makan til ryddig og perfekt spor!!! Det var helt etter boka, ihvertfall den første halvdelen. Hun fikk også litt vanskeligheter ute på myra. Det var vanskelig i dag, med vinden og frosset myr. Jeg ble kjempeimponert over hvor mye hun hadde utviklet seg siden jeg så henne sist. Veldig gøy å se ja .

Neste spor/feltsøkstrening:

Vic:

- Lengre spor i åpent terreng, flere terrengskifter og færre pinner. Kanskje lage noen pinner med tau i?

Robin:

- Lage en korridor med opptrampet felt. Legg ut 2-3 gjenstander både nære og helt ut. La han søke til han har funnet alle. Nå er det tid for å trene opp søksutholdenheten hans. Fram til nå har vi alltid lagt et par gjenstander på 50 meter, og et par lenger inn, slik at han alltid har gjort funn. Nå må han lære seg til at man noen ganger må søke lengre før man finner noe. Han må lære seg at bare han leter lenge nok, så finner han noe.

Robin - venter på klarsignal for å søke ut i feltet.

P.S! Feltsøksbildene er selvsagt tatt i sommer, da vi hadde den luksusen å trene bare i t-skjorte. Nå må det flere lag med ull til for å holde på i skogen i timevis…ååååhhhh, hvor jeg gleder meg til våren kommer .

Jentene på solsiden :-)

Treningsgruppa vår (- Lena) tok turen ned til Solsiden i går kveld, for å kose oss litt . sånn ser vi ut uten lue, fjellsko, “hundeklær” og biteskinn i hånda .

Silje og Ellen.

Silje og Trine kjørte ned til Solsiden, så Ellen og jeg benyttet sjansen til å ta en aldri så liten halvliter. (Ja, Silje var sjåfør, selv om bildet kanskje viser noe annet ).

Trine og jeg.

Vi koser oss på restaurant også, ikke bare ute i skogen eller på treningsmatta . Vi kom forresten fram til at nå er det slutt på å sitte ute gjennomvåt til skinnet og spise opprykkskake når en i gruppa lykkes i konkurransesammenheng. Fra nå av blir det en tur på cafe eller pub, og den som har fått opprykk skal selvsagt ikke være sjåfør. Det blir derfor smart å ta opprykk på lørdager .

Det ble en del hundeprat selvsagt, men også noen andre gode historier. Takk til Silje, Ellen og Trine for en koselig kveld på “Bare Blåbær”. Dette må vi gjøre oftere .

 

18. november 2009

Vi tok ei treningsøkt i Granåsen i kveld også. Det går fint an å trene der enda, selv om det ligger hauger med snø etter kanonene. Vi trener ved skytebanen i stedet. Det går helt greit det. Siden det var klubbmesterskap i lydighet på Nidarosbanen, så var det ikke så mange i Granåsen, bare Lena, Silje, Trine, Claus og meg. Passe med folk .

Trente masse leik med Robin som vanlig, og jobbet litt med transportstrekka. Her er det mengder med trening igjen gitt, ikke stort mer å si til det. Halsen begynner å bli bra, den var jeg veldig fornøyd med i dag. Har også begynt å trene “stolleken” med han, siden det fungerer så veldig greit på Vic. Ute bruker vi en sekk da. Vet ikke helt om jeg har forklart denne treningsmetoden tidligere, men den er veldig fin. Sender hunden rundt stolen”sekken, så kommer han tilbake mot meg. Deretter kommanderer jeg sitt, dekk, stå eller på plass. Den er veldig fin å trene momenter på. Bare lek og moro, ingen som trenger å holde hunden (det er bra for Robin, som lett får litt ubehag i slike situasjoner), ikke noe krav, og metoden ser ut til å føre til at hundene blir full av forventning – både om hvilken kommando og hvilken belønning som kommer. Det tar litt lenger tid å få Robin til å skjønne at han skal løpe rundt, siden han har blitt trent med sekk med påvirkning oppå – i forhold til fremadsending og foran i line, men nå har han skjønt det. Tydelig at han synes det er gøy. Trente kort fri ved fot med han, og han var veldig på hugget i kveld. Artig!

Vic kommer ut av bila med høy haleføring, og proppfull av forventning. Kontakten er der med en gang, og han er ivrig etter å komme i gang. Trente litt “på plass” først. Det er nødvendig å gjøre det imens noen følger godt med. Jeg må stå rett, og da ser jeg ikke alltid om hunden sitter rett. Trine og Silje har argusøyne, og er veldig streng. . De får med seg alle “juksesitter” gitt. Vic lærer fryktelig fort, og det er ikke rom for at han belønnes for skjeve sitter. Det må være 100% korrekt hver eneste gang. Ikke enkelt. Han har skjønt dette med å sitte på plass, og søker opp plassen selv, men har ikke fått befestet den helt korrekte posisjonen enda. Lener seg litt mot beinet mitt iblant ved holdt, og da blir han litt skjev bak. Det er ikke lov!!!. Uansett, han får ingen korrigering, men det blir ikke belønning heller. Vi gjør det på nytt til det blir riktig. Jeg kan gå flere skritt med han nå, og han holder svært fin kontakt på frived fot. Det er jo så gøy. Blir litt fristet til å trene mer, men må få den helt korrekte posisjonen først. Har tatt noen få helomvendinger, og han er helt med, men må holde igjen til han sitter beint hver ENESTE gang .

Øvelsen med å løpe rundt sekken, synes Vic er veldig gøy. Han har en kjapp, fin sitt, og han klasker ned i dekk både fra sittende og stående nå. Må trene litt mer på “stå”. Har ikke lagt på kommando der enda. Har trent for lite på det. På innkomst setter han seg litt langt bak innimellom, synes jeg, men det er jo fordi at jeg ikke står rett. Rett opp ryggen – se framover. Dagens lekse!!!

Apportering . Han holder apportbukken fint når han sitter på plass. Holder til jeg sier “takk”, og holder fram hånda. Han kan også gå på plass med apportbukken. Kastet den ett par ganger. Han løper ut, plukker nydelig, og kommer i stormende fart tilbake igjen. Trener ikke innkomst  på apportering foreløpig. Vil at den skal være perfekt på vanlig innkalling først. Han får bare løpe inn til meg på venstre side, så får han leiken der. Jeg synes vi har kommet veldig langt på apporteringa. Hjemme trener vi med alskens gjenstander, som mobiltelefon, penner, fjernkontroll til TV`n og masse mer. Lenge siden jeg har dratt fram metallapporten nå. Skal gjøre det neste gang igjen.

Trente sitt og bli med masse forstyrrelser i dag. Han hører og ser litt greier i mørket nå for tiden, så jeg går ikke så langt fra. Trine var forstyrrelse, og var både jogger, frosk og det aller meste. Hun hoppet og løp bpde mellom oss, og rundt bak han. Han rykker til litt iblant, men er veldig flink. I dag var det flere som trente hund rundt imens jeg holdt på med dette. Så at han var litt mer utrygg i “sitten” enn sist vi holdt på, men man må jo prøve seg litt fram i forhold til forstyrrelser – slik at han takler mer og mer. Kjørte noen innkallinger forbi Kahn og Lena. Han kommer uansett rett til meg. Flink gutt .

På slutten av treninga kom det noen for å ake seg i snøen, og flere hunder var rundt han. Da løp han plutselig bort til Kahn. Litt synd siden han hadde taklet det så bra så lenge. Jeg gikk andre veien, og ropte på han. Han kom nå, men jeg synes han brukte vel lang tid. Tenkte akkurat å gå og hente han, og fortelle han at det der ikke var greit – når han kom i full fart. Da ble det litt skryt i stedet. Mulig at jeg holdt på litt for lenge på den siste treningsøkta, slik at han rett og slett begynte å bli litt sliten, og mistet noe konsentrasjon. Helt til slutt stod vi bare og pratet sammen, Silje, Lena og jeg, og alle hundene var ute. Vi stod veldig nære hverandre. Han greide fint å sitte på plass, og holde kontakten. Jeg rygget mellom de to andre hundene, imens Vic holdt kjempefin øyekontakt og fulgte etter. Det synes jeg faktisk var veldig godt gjort av han. Jeg krever egentlig ikke det i denne situasjonen, skulle bare se om det gikk. Har ikke krav på noe i lydighetstreningen foreløpig. Alt er basert på lek, moro og frivillighet. Han ser ut til å trives godt med lydighetstrening, og det er en fornøyelse å trene med han. Vi kommer til å få mye gøy sammen. Han er kjapp og tar ting fort. Det er om å gjøre å holde tunga beint i munnen, så jeg slipper å trene inn noe, som må trenes bort igjen etterpå . Det er ikke så kult nei…

Neste trening med Vic:

- frived fot + kontakt

- sitt og bli – med færre forstyrrelser enn i dag

- metallapport

- momenttrening (rundt sekken – jobbe mer med “stå”)

Neste trening med Robin:

- transportstrekka

- momentet “stå” (som tydeligvis er for dårlig)

- leik og bygging av forventninger i momentene

Håper på å få til ei spor og feltsøkstrening i helga da. Vi får se, vi får se. Når man har syke barn, blir det litt mindre hundetrening. Men ei lita sporøkt skal vi vel få til

P.S! Har vært skikkelig dårlig til å ta bilder den siste tiden, men neste gang… da blir det kanskje…

ISDS – papirene til Vic har nå kommet i posten, så nå skal jeg sende dem inn til NKK, og få registrert den hunden. Det er forholdsvis god tid enda da, men til sommeren skal han ihvertfall forsøke seg på en K-test, og da må papirene være i orden. Det er uansett greid å ha det i boks, sånn at det ikke blir noen problemer i forhold til det.

Krise!!!

Nei og nei… Det er litt krise nå. Trine og jeg dro opp i Granåsen for å trene hundene i dag. Det kjentes litt ut sånn som Karius og Baktus må ha følt det etter at tannbørsten hadde vært der, for der stod snøkanonene på fullt utover hele gressmatta. De hadde ikke tenkt å vente til snøen kom av seg selv der oppe nei… Jeg hører at de står på enda, så de blir vel stående hele natta gjennom  – til stor glede for skientusiaster. For oss med litt unge og “ville” unghunder derimot, er det ikke fullt så bra. Vic nærmer seg 7 måneder med stormskritt, og har et stort behov for å trene masse og da gjerne under gode forhold – så klart! Vi får krysse fingrene om litt mildvær framover, men med -6 grader (som det er her i Granåsen nå), så er det vel små sjanser for at vi kan trene noe særlig der før til våren igjen. Sørgelig ja.

Treningsbanen en saga blott fram til våren???

 Uansett, Trine og jeg fikk jo til ei trening på skytebanen da (for der var det ingen snøkanoner).

Prøvde å trene fremadsending og kryp med Robin, men tro det eller ei… hunden er for høy i intensitet til å jobbe med de øvelsene…hahaha… Det positive er at treninga den siste tiden har fått opp intensiteten, men nå får vi trøbbel i lavintensitetsøvelsene. Jaja, det bør vel bare være en justeringssak forhåpentligvis. Må planlegge treninga hans litt bedre. Kjøre ei økt først med høy intensitet, så ei økt med øvelser som krever lav intensitet, og så avslutte med ei høyintensiv økt igjen – til han får litt mer riktig “trøkk” der det skal være .

Vic gikk stort sett bra i dag også. Flink til å sitte på plass, gå et skritt eller to, og så finne plassen igjen. Prøvde å rygge med han, for så å kommandere sitt og dekk. Her har jeg nok kjørt på litt for mye “trøkk” for tidlig, for han ble så altfor ivrig. Han kommer for nærme, og det er rett og slett ikke plass til å dekke foran meg. Jaja, tilbake til godbitene igjen i denne øvelsen. Kråka blir for mye påvirkning, tydeligvis.

Trine og jeg hadde Vilja og Vic ute samtidig, og en gang la han på sprang bort til Vilja. Snakk om å belønne seg selv. Det var en glipp ja, og skal IKKE skje igjen. De hadde det gøy ja, men det hadde ingenting med trening å gjøre. Huff, veldig uheldig både for Trine og meg. Vilja ble jo med på leken hun, og de koste seg en stakket stund der… Ser at Vic er i gang med kjønnsmodning, og kan ramle litt ut. Jeg må være mer på vakt, og kanskje bruke bånd når vi trener med andre, slik at han ikke får løsning på å løpe ut til andre. Han har bare gjort det en gang før, og det var i forrige uke. Nå er det derimot slutt på sånt tull. Skjerpings!!!

Trente med apportbukk i tre i dag. Han sitter på plass, og holder fint. Påvirker med kråka. Det er tryggest, for å unngå tygging. Han plukker også veldig fint. Løper ut, bremser ved siden av apportbukken, og plukker den på vei inn. Flott! Kommer til meg med den i stor fart. Da får han “kråka”, siden innkomsten ikke er ferdig. Synes vi har kommet langt på apporteringstreninga, og han synes det er veldig gøy.

Trente også noen innkallinger med innkomst. Trine holder han – kommer fint inn nå – trenger lite støtte. Tror dette kommer til å sitte i løpet av kort tid.

Trente også noen innkallinger hvor jeg bare går fra han (og Trine holder han), og kaller han inn imens jeg går. Vic`en kommer som et skudd . Han er så herlig å trene med.

Fikk et treningstips fra Trine i forhold til dette med å trene momenter. Hvis man lærer hunden å løpe rundt f.eks. en stol, så kommer han jo mot meg, og jeg kan kommandere “dekk, stå eller sitt” på samme måte som når jeg rygger. Måtte selvsagt prøve det når jeg kom hjem på stua. Etter 3 repetisjoner kunne han løpe rundt stolen, og det var en glimrende måte å trene momentene på. Kan også trene innkomstene på innkalling på samme måte. Smart. Det fungerte veldig fint, og jeg slapp den problematikken med at han kommer for nærme. Gøy syntes han det var også, så dette skal vi trene mer på.

Nå er det natta her i Granåsen. Snøkanonene durer og går. Vi får håpe på en mild førjulstid, slik at vi har den flotte treningsbanen bare ei lita stund til…

Super Vic :-)

Trine og jeg dro opp i Granåsen en tur i kveld, for en liten treningsøkt. Deilig å trene med litt færre forstyrrelser også iblant. På fellestreningene er gressmatta helt full nå. Det er gøy det , men godt å trene alene noen ganger også.

Trine og Vilja trente først. Det begynner å se veldig bra ut . Vilja får med seg det meste som skjer, men jobber fint og konsentrert likevel. Alt går veldig fort med Vilja, og jeg tror ikke hun kjenner smaken av godbitene før de er langt nede i magen . Hun sitter så fint på plass, er veldig oppmerksom og viser stor treningsglede. Dette blir knallbra .

 Vic trente å på å sitte på plass. Vi har begynt å gå et par skritt framover nå. Han begynner å rette seg fint inn ved holdt. Trenger ikke noe særlig støtte lenger. Holder fokus kjempebra. Har begynt å bruke “kråka” litt innimellom for å få opp trøkket. Det fungerer veldig bra. Ser at ved nyinnlæring så er han forholdsvis rolig. Intensiteten kommer mer og mer jo sikrere han blir på hva han skal gjøre. Prøvde helomvending med han også. Det kjentes ut som om han var klistret til foten min. Herlig . Det kan se ut som om han kan komme til å “klenge” litt under fri ved fot, men da får vi justere det litt etter hvert. Litt for tidlig å si enda.

Trente “sitt og bli” med han. Han fikk beskjed om å sitte, jeg gikk kanskje 15 meter ifra. Kastet ned “kråka” og dro den litt hit og dit, men han satt som en prest. Deretter gjorde jeg det samme, imens Trine var forstyrrelse. Hun gikk mellom Vic og meg først, og så gikk hun rundt bak han. Til slutt så løp hun imellom oss. Da rykket det litt i han, men han satt. Avsluttet treninga der. Veldig fornøyd med han. Skal fortsette å trene masse slik med mer og mer forstyrrelser. Trente “dekk” også. Han kaster seg rett ned på kommando nå. Det er ingen framlabber som legges ned etterpå. Hele hunden klasker rett ned….weeeeeee….. .

Trente noen innkomster også. Trine holdt han imens jeg gikk fra. Kalte han inn på plass, også her trenger han nå minimalt med støtte.

Vic har hatt kjempefin fremgang i det siste. Han tar ting fort. Håper ikke det kommer masse “stygge” hormoner og ødelegger for oss. Han er helt skjønn å trene med – Super Vic . Jeg er vel kanskje litt i overkant redd for hormoner, etter alt strevet det ble med Robin. Man kan vel ikke være så uheldig å få det sånn med to hunder på rad, tenker jeg.

Robin hadde ei fin økt han også. Vi strever med transportstrekka. Han vil fortere fram enn han skal. La ut godbiter på punktet som ikke er så veldig gode, og så gikk jeg fram og belønnet han med “Gilde m/smaksgaranti når han gikk passgang. Jeg ser at “stå” – kommandoen min ikke er bra nok, nå det er drag framover. Må nok trene litt mer på den for seg selv. Trente med langline igjen i dag. Prøver å få inn kommandoen “sakte”, men det ser ut til å ta sin tid…

Etterpå lekte jeg han opp litt, og kjørte noen korte strekk med frivedfot. Han har høyere intensitet nå, også når jeg går uten påvirkning. Skal legge på litt lengre distanse neste gang, og Trine mente at jeg må belønne på ulike steder, altså etter to skritt, fem meter, femten meter osv – altså variasjon.

Trente til slutt på innkalling med stå. Gjorde det på Benny Steen – vis med ekstern belønning og belønning inn til meg. Dersom han skal hente eksterbelønninga, sier jeg: “vær så god”, og dersom han skal belønnes inn til meg, så sier jeg “ja!”. Ser at forventningene hans under sitt og bli er høyere nå, og i dag så jeg ingenting til den usikkerheten han tidligere har vist når jeg har gått fra han . Det er deilig det.

Det var ei veldig god treningsøkt i dag, og jeg er kjempefornøyd med begge guttene. Må sove litt på hvordan jeg skal trene videre på transportstrekka. Den tror jeg at jeg kommer til å bruke hele vinteren på. Huff og huff… Det blir vel ei ordning etter hvert… kanskje… Er uansett veldig fornøyd i dag, spesielt med Vic. Han begynner å bli super

Apporteringstrening med Vic.

 

Trente også apportering med Vic i dag. Han plukker apporten veldig fint nå, og kommer med den. Har ikke trent innkomst enda, så vi leker bare når han kommer med den. Trente også at han skulle sitte på plass og holde apportbukken. Det går veldig fint det også

Bestevænna :-)

Vilde synes det er deilig å ha en snill, varm og pelskledd bestevenn når hun er hjemme fra skolen, og i dårlig form.

Vic er alltid klar for sofakos og Disneychannel

      

Massevis av sofakos

      

  

Og så til slutt. Happy happy halloween fra Alexander … som endelig etter ei lang ventetid ble 6 år i dag!!!

Masse trening :-)

Nå har det blitt masse trening den siste tiden. Det har vært både leik, agility, spor og lydighet. Vi har trent titt og ofte, og det vises at det er lurt å få litt jevne intervaller i treninga.

Man kan vel ikke si at vi har trent jevnt agility i høst, men det er så lite Vic kan trene der foreløpig. Vil jo ikke at han skal dra på seg belastningsskader, og så er det så mye annet jeg synes han må lære seg i ung alder. Men han koser seg på agilitybanen da. Det er det ingen tvil om. Lørdagen var Trine og jeg på banen en tur. Arne var også der. Vi bygget en liten fremadsendingsbane på gresset for Vic og Vilja, og så bygget vi en agilitybane for Robin, Sasha og Burre. Robin går agility helt greit, og følger fint. Kjenner litt at jeg trener han mest for hans egen del, fordi han synes det er så gøy. Jeg har bestemt meg for å satse mest i bruks med han. Skaulle gjerne greid opprykket til A-spor i neste sesong.

Lille "Ivers" på vei gjennom røret.

Røret er ALLTID like gøy, synes Vic.

Det synes Vilja også

Trine og Vilja i farta.

Arne og Burre trener fiiine felt

 Søndagen var det tid for sporgruppe. Birgit la ut et spor til Vic på ca. 800 meter. Det var 4 pinner, og biteskinn lå på slutten. Sporene skulle ligge godt over 1 time. så imens trente vi feltsøk med Drox, Robin og Shima.

Robin forstår mer av feltet nå. Han går ut flere slag, søker i fin intensitet, og har veldig fine innkomster . Trente i korridor i dag. Han så figuranten komme gående de siste 15 metrene på den første korridoren. Gjorde to utsendinger med funn og innkomst. Tok han bort. Elisabeth gikk ut en ny korridor, med to gjenstander i. En på 50 meter, og en på ca. 30 meter. Hun stod på grunnlinja igjen når jeg hentet Robin. Det vil si at da ble det ingen synlig påvirkning ut. Robin gikk ut i fin fart, gjorde funn og kom i fin fart inn – fin innkomst, og det lyste forventning. YES!!! Vi er på vei. Da ga vi oss. Viktig å gi seg imens hunden er på topp, selv om det er akkurat da det er vanskeligst å gi seg. Jeg begynner å bli litt bedre på det da, synes jeg selv. Tenker motivasjon i alt jeg gjør med den hunden for tida .

Vic sitt spor lå nesten 2 timer. Det var en del vind. Gikk litt rotete i starten. Tok seg veldig opp etter kort tid. Går nøye og konsentrert. Plukket pinner, men gikk over en. Han var for langt ut til siden i sporet, så han fikk ikke med seg at det lå en pinne der. Tror kanskje han hadde ferten av noen annet, og dro seg for langt ut. Birgit, som ifølge eget utsagn, er vokst opp under en busk, fant ferske elgspor i sporet akkurat i det vi kom inn på stormyra. Han bruker å få litt vanskeligheter når terrenget skifter fra skogbunn til myr, og det ble ikke akkurat enklere med fersk elglukt og en kraftig sidevind i det vi kom inn på myra. Han stod i ro ei bra stund, jobbet med nesa, og pep litt. Deretter gikk han veldig bra – helt inn til mål. Han er flink, synes jeg. Det har ikke blitt så mange sportreninger den siste tiden, så det er ikke så rart om han får litt vanskeligheter når det oppstår ukjente utfordringer.

Vic jobber i sporet.

Ellers har vi trent masse brukslydighet i Granåsen. Det begynner å bli mye folk der på kveldene nå, så det blir litt kaffeslaberas også . Koselig det. Med Robin har jeg trent mest leik, prøver å bygge mer forventning inn i momentene, holder på litt med transportstrekka, litt hals, og en og annen apportering. Hovedtreninga går på å bygge motibasjon, forventninger og intensitet.

Vic trener mye kontaktøvelser og “på plass”. Jobber med momentene og forventninger også til han. Litt apportering, sitt og bli, og så har vi så vidt begynt å trene innkomst nå. Plassen er ikke 100% befestet enda, så han må ha litt støtte med den ene foten for å sette seg helt korrekt. han har fremdeles en fin konsentrasjon, men er nå kommet litt i “spøkelsesalderen”. Litt boffing på folk som kommer mot han i mørket. Han er lett å avlede, og få kontakt med, så det går veldig bra. Han må nå gjennom de der fasene, så da så .

Nå håper vi på at det skal holde seg snøfritt i Granåsen leeeenge, for det er jo så lettvint å dra dit for å trene. Det gjelder å utnytte den tiden vi har, før vinteren setter inn.

Spade ønskes kjøpt :-)

For bøtte det har han .

Vic er like glad i barnas leker som i sine egne. Dessuten kan han være noe “fargeblind”, og ser ikke alltid forskjell på ditt og mitt . Han er alltid i farta, og enkelte her i huset mener at han ikke har sett den hunden uten en eller annen gjenstand i munnen . Jeg er mest fornøyd med at han er så gjenstandsinteressert.

Vic er blitt flink. Han bruker ikke bur inne lenger nå. Det er lenge siden vi sluttet med det, og det går helt greit. Han sover i gangen sammen med Robin om natta, og det er aldri en lyd å høre. Har blitt litt “voksen” i det siste, og er blitt roligere inne.

Han er en trygg og stødig hund. Det ser ut til at han har en sterk psyke, og det er ingenting som stresser han eller får han ut av balanse. Herlig .

I uka som gikk har vi trent omtrent hver eneste dag. Kontaktøvelsene går kjempebra, og vi trener på momentene sitt, dekk og stå. Han elsker biteskinn, så det bruker vi mye – både store og små.

Har gått noen lange, fine turer med han i helga, og han begynner å bli en topp turhund. Han lærer mye av Robin, som også er en glimrende hund i hverdagen. Deilig å få noe gratis også. Det er jo ikke alltid at man får det når det gjelder trening av hund. Bruker en del godbiter og leik på tur også, og han holder fin kontakt selv om han løper litt i forveien. Han løper aldri ut av syne, og ikke mer enn ca. 10 meter framom meg. Hverdagslydigheten er noe jeg verdsetter veldig høyt, og jeg synes at han virker veldig lovende som en alle tiders turkompis.

Robin har trent masse leik, jakt og kamp i uka som gikk. I kveld prøvde jeg han på et par innkallinger og frived fot. Det var mye høyere intensitet enn før, så muligens er vi på rett vei nå. Tror likevel at det kan holde hardt å kjøre et helt brukslydighetsprogram med han i den intensiteten. Vi får prøve oss litt fram. Skal fortsette å trene mest leik, og kjøre helt korte sekvenser med annen trening. Man kan jo ikke gi opp… Det er for feigt .

Hurra for Granåsen!!!

Vi er heldige som har Granåsen ja. Nå er lyset tent hver kveld fra kl. 18 – 22, og vi kunne bare trene hund der så mye som vi måtte ønske . Vi får virkelig utnytte det nå fram til snøen legger seg, og det blir skiløyper overalt.

Vi har hatt flotte treningsøkter der både i går og i dag.

I går møttes Trine og jeg der i 20 – tida for å trene litt videre på det vi lærte på Benny Steen – kurset i helga. Anne Marit, Elisabeth og Trond var også der.

Robin fikk bare leke, leke og leke. Jobber med å bygge større forventninger i momentene stå, sitt, dekk + på plass. Skulle gjerne fått mer intensitet. Det er tungt å leke i “kamp” hele tiden, så jeg må bruke litt “jakt” også. Greit å variere litt. Han er rimelig vill etter biteskinnet sitt. Hadde to lekeøkter med han, og noen få sitt og dekk. Da han var ganske høy, og vi begge to var fornøyde, så gikk vi mot bila. Da var det ei hissig schafertispe som rente i han. Det er fryktelig synd, synes jeg, når vi jobbet så hardt for å få opp motivasjonen. Det er ikke noe særlig å avslutte økta da med at han blir angrepet. Det er andre gang på kort tid at det skjer nå, så jeg ble egentlig ganske irritert ja. Men vi må bare jobbe videre, og håpe på at han ikke får noen reaksjoner på det. Det kan jo hende at de der tispene reagerer på at han er kastrert, men det er uansett ikke greit at de bare flyr på han av den grunn.

Vic fikk prøve de øvelsene som Vilja gikk gjennom i helga. Koblet av han lina, han tar kontakt tvert, og holder oppmerksomheten konstant. Han er så herlig og oppmerksom. Han responderte flott på denne øvelsen. Det som er så greit at man får bare positive opplevelser med en sånn øvelse. Det er ikke noe krav og/eller mas, bare hunden som får leik og belønning for å være oppmerksom, følge med, og ta kontakt.

Begynte også å lære han at han skal følge med når jeg rygger. Må lære han det før jeg kan begynne momenttreninga i denne settinga. Veldig fornøyd med mandagens treningsøkt.

Vilja gikk også veldig bra. Løp ut en gang til Elisabeth & Shima, men ellers var hun 100% med Trine. Det er gøy å følge med den hunden. Hun har max intensitet i alt hun gjør, både på godt og vondt. Hun får med seg absolutt alt som skjer, og jobber like godt sammen med Trine likevel.

Trine og Vilja trener på ro og "balans".

 I dag hadde vi ei kjempefin trening. Møttes i Granåsen kl. 18.00. Jeg kom først, og fotograferte “babyen” min litt. Han blir jo 6 måneder i morra, og har blitt en stor, vakker og sjarmerende gutt.

 

Er fremdeles veldig fornøyd med han. Vi har en veldig god kontakt når han er løs, han er oppmerksom, og vil veldig gjerne være med og trene . Mer kan man ikke ønske seg… i første omgang .

Vic har blitt en flott familiehund. Ungene elsker han, og det er veldig gjensidig. Han kaster seg i fanget på dem når de kommer hjem fra skolen, og gnir hele hodet sitt inntil dem. Det er utrolig hvor fint vennskap de har med den hunden. Det er særlig Vic og Alexander som har et helt spesielt forhold. Ingen tvil om at de er gode bæstiser. Alle barn skulle fått oppleve å ha en sånn god kamerat, med en myk og god pels til å begrave tårer i når man er litt trist, som alltid blir med ut for å leke, og som er like glad for å se dem uansett… En som stiller opp på alle aktiviteter og i alle situasjoner.

Vel, tilbake til dagens trening. Vi fortsatte treninga fra i går, med den fine kontaktøvelsen. Claus og Biko trente på banen, men Vic enset dem ikke. Han er herlig konsentrert til å være så liten, synes jeg. Han har en fin intensitet i treninga, og han er forholdsvis rolig når han skal være rolig. Hjemme og på tur er han veldig balansert (det nye fine ordet jeg lærte av svensken i helga ), imens på trening er han på hugget, ivrig og arbeidsvillig. En fryd å trene den hunden.

Vi må trene litt på “lugn og ro” også innimellom. Kan ikke bare leke og ha det gøy. Det er litt viktig at han også greier å finne roen innimellom når det er nødvendig. Det er ikke noe stress i han, så jeg tror ikke det blir noe stort problem. Det er likevel greit at hunden har en “avknapp”, så han lærer seg å slappe av mellom øktene.

Trine og Vilja hadde også ei flott treningsøkt i kveld

Vi trener på de samme tingene, siden hundene er så jevngamle. Det er veldig gøy å trene sammen noen som er på samme nivå. Da kan vi diskutere litt hvilken vei treninga bør ta, hvilke momenter vi skal begynne å trene på, og hvilke øvelser vi bruker. Begge hundene liker fart og spenning, og elsker å trene. Vilja ligger litt høyere i intensitet enn Vic i stort sett alt hun gjør, så Trine må trene litt mer ro enn hva jeg gjør. De er to festlige og flotte hunder begge to.

I dag tok vi fram apportbukken igjen, og tok ei treningsøkt på den.

                                   

Vic kan nå sitte på plass og holde apportbukken. Ingen tygging nei . Han holder også veldig fint, selv om jeg holder biteskinnet opp foran han. Han er så flink ja. Prøvde også å kaste ut apportbukken to ganger. Han griper den veldig fint, og kommer inn med den i full fart. Har ikke trent inn innkomsten helt enda, så han får belønning når han kommer til meg med den. Det fungerer veldig greit så langt.

Vi har igjen litt trening på innkomst og å sitte på plass. Han har så smått begynt å rette inn bakenden når han setter seg “på plass” nå, så vi er på vei. Jeg vil ha en perfekt posisjon ved foten før jeg begynner å trene innkomst og fart.

Flinke Vic

Robin fikk leke og leke i kveld også. Det kan nesten virke som om han allerede begynner å bli litt mer gira. Må nok holde på lenge med dette, for å få opp intensiteten. Litt kjedelig trening for meg da, men hvis det hjelper så er det jo helt topp

“Råskinnet” Robin ser ut til å trives med den nye treninga