Ei finfin treningsuke…

Uka her trente vi på mandag, torsdag og lørdag. Mandagen var vi på Statoil, og når Silje, Trine og jeg kom kl. 19.00 hadde de fleste dratt hjem. Det var nemlig veeeldig kaldt, og da er man jo gjerne flinkere til å trene effektivt .

Marit og Birgit var der enda da, så de fikk æren av å være de første til å hjelpe meg med å trene på “tannvisning”. Har ikke gjort det før, men må jo begynne å tenke litt mot appellmerke – prøve, så da er det på tide å starte med det. Vic er jo en sosial hund, og glad i å hilse på folk. Etter å ha gledestrålende hilst på Birgit to ganger, (og fått beskjed om at det ikke inngår i øvelsen), så satt han pent på plass imens Birgit hilste på meg istedet. Det gikk også fint når Marit håndhilste på meg. Når Silje kom, så satt han pent, men vi utfordret han litt mer. Dommere er ulike, og de bruker forskjellige fremgangsmåter under denne øvelsen. Noen bøyer seg veldig over hunden, imens andre bare så vidt gløtter mot han. Vi trener det derfor slik at han skal tåle dommere som inngående virkelig sjekker tennene hans. Vic er ikke noe glad i at folk bøyer seg over han. Han synes nok det er litt ubehagelig. Uansett, han satt fint, og vi var fornøyd med den “førstegangstreninga”. Han begynner å ha en rimelig sikker “sitt og bli” i andre sammenhenger, så da skal det ikke være så vanskelig å få ordning på denne tannvisninga, tenker jeg.

Trente litt frivedfot, sittog bli, og apportering også. Jeg mente å kunne se en antydning til at han tygger på apportbukken når han mener at øvelsen er ferdig, og forventningene om belønning kommer. Hmmmm… Det må jeg eventuelt gjøre noe med.

Trine og Vilja hadde ei veldig fin treningsøkt. Frivedfot så veldig bra ut, og Vilja har nok skjønt meninga med kommandoen “fot”. Silje og Pippi gikk også bra. Frivedfot ser kjempefin ut nå. Pippi logrer, og ser ut til å stortrives. Silje trente også fremadsending – transportstrekket. Den er veldig bra nå, og det er vel snart tid for å begynne å trene ut til punkt, og sette sammen hele greia .

Må ha med noen bilder av mine snille, hjelpsomme, tålmodige, flinke og idèrike treningskompiser, som alltid stiller opp:

  

      

Torsdagen var det bare Trine og jeg som skulle trene. Janniche ble med hun også. Hun hadde forresten med “Back on track” – såler som Trine og jeg hadde bestilt. Nå blir det ikke kalde føtter på trening mer. Hurra . Da kan vi kanskje trene enda litt mer…

Vi hadde ei veldig fin gjennomkjøring. Vic begynner å få ordning på frivedfot nå. Vi har super kontakt, og han følger hver minste bevegelse. Det er jo så artig når han går sånn. Kjennes ut som om jeg bare vil gå og gå og gå… Haha, da ville det blitt litt kjedelig til han etter hvert, tenker jeg. Trente på momentene sitt, dekk og stå. Det gikk greit, men jeg ser jeg må legge ned enda mer trening her. “Bli” i alle tre momentene fungerer greit. Her må jeg bare generalisere, trene på flere steder, og legge på mer og mer forstyrrelser.

Innkomsten på innkallinga er ikke bra nok enda. Han setter seg litt på skrå, men det regner jeg med å få på plass i løpet av neste uke eller no sånt. Det er ikke så mye som mangler.

Tok fram den elskede “kråka” hans når vi skulle trene tannvisning. Trine hilste, neide, pratet høyt, og sjekket tennene hans imens hun bøyde seg over han, klappet han, og gjorde en del andre merkelige ting . Vic satt som en prest faktisk. Må kanskje nevne at beina til kråka stakk ut fra brystlomma mi, så jeg hadde full kontakt. Han er helt hektet på den gitt. Prøvde å bruke kråka når vi trente momenter rundt sekken og frivedfot, men den blir altfor stor påvirkning for han. Han blir så ivrig, greier ikke å konsentrere seg fullt og helt om hva han skal gjøre, så det er litt bortkastet. Måtte ta frem det gamle skinnet istedet. Da er han godt konsentrert, og i riktig intensitet. Han er nå litt festlig med den der kråka .

I dag, lørdag, var det faktisk plussgrader, sol og en flott dag for hundetrening. Det var litt flere på trening i dag: Claus, Trond, Arnhild, Håkon & familien, Trine og meg. Da blir det litt mer forstyrrelser, og det er jo flott å få trent litt på det også. Hunder, unger, akebrett og ski overalt . Vic har god konsentrasjon, og kunne gå frivedfot aldeles kjempefint til tross for alt som foregikk. Har begynt å stille litt krav til han i forhold til å holde kontakten imens vi går. Jeg korrigerer ikke direkte hvis han ser en annen vei, men da drar jeg han med i en annen retning, og starter på nytt. Vic er en veldig førbar og egentlig myk hund, uten å være ydmyk. Han trenger ikke noe særlig korrigering i det hele tatt. Det holder med et rolig “nei”. Da bryter han som oftest den atferden han holder på med, og er klar for det som skal skje. Han er glad i å trene, og jeg tror han kunne holdt på mye lengre enn det vi bruker å gjøre. I dag hadde jeg han ut på tre økter. Det må jo tross alt være rom for litt kaffedrikking og prat innimellom. Trine og jeg hjalp hverandre en del også, og da har vi bare en hund ute av gangen.

Fikk Claus til å hjelpe med tannvisninga i dag. Vic vet hva som skal skje nå, så han satt helt rolig, og holdt kontakten med meg hver gang Claus kom bort. Det er veldig tydelig at han ikke liker at noen bøyer seg over han. Han kryper litt sammen. Claus ga han derfor godbit noen ganger, slik at det ikke skal bli negativt. Vic vrir seg litt unna, holder kontakten med meg, og synes vel kanskje at “dommeren” blir litt i veien, slik at han ikke får konsentrert seg nok om når kråka kommer .

Trente litt på hopphinderet også. Har ikke kommet så langt med det enda. Sender han bare over med kommando “hopp”, og så finner han skinnet på den andre siden

Apportering. Han går fint på plass med apportbukken nå, løper ut og henter – og kommer tilbake i fin fart. Har et supert “plukk”. Trente noen innkomster med apporten på kort avstand/uten fart. Innkomstene ble faktisk bedre enn de er uten apportbukken??? Nå var det dessverre veldig tydelig at han tygger på apporten når han synes det er på tide med belønning. Må tenke litt på hvordan jeg best skal trene for å få det bort…hmmmm…

Bilder av gullgutten fra dagens trening:

Lørdag 30. januar

I dag møttes Trine, Silje, Tone og jeg på Coop kl.14..00. De fleste av oss hadde vært i marka på ski, så da starter treninga opp litt senere på dagen. Nysnø, sol og -7 grader er flott treningsvær .

Robin har blitt med på trening igjen den siste uka, og det ser foreløpig ganske bra ut. Hadde egentlig tenkt å pensjonere han nå, og la han gå litt spor og feltsøk, og agility selvsagt, på gøy. Men det gnager meg litt at han har så få øvelser igjen å trene på før et eventuelt opprykk til klasse A i bruks, at jeg vurderer å prøve litt til…

Robin trener innkalling med stå - fra sitt.

Vi har blant annet tatt tak i min “ikke-favorittøvelse” – innkalling med stå. Det har faktisk gått over all forventning. Robin har ikke all verden av tempo og “trøkk” i lydighetsøvelsene, men han er ganske jevn og fin. På denne øvelsen har jeg valgt å bruke “Benny Steen” – metoden med bruk av ekstern belønning når jeg bryter innkomsten hans. Det ser ut til å ha en bra effekt. Han bryter raskt, og henter belønninga. Har også prøvd å kommandere “stå” innimellom, og det har gått veldig bra . Bekymringa mi er egentlig farta inn etter “stå”, så den har jeg ikke prøvd meg noe særlig på enda. Kjører en del hele innkallinger uten brudd i stedet…

Ellers ble det mest “frivedfot” – trening i dag. Vic har hatt god fremgang denne uka. Det ser ut til at han begynner å få befestet hvor “plass” er, og han retter seg faktisk opp selv iblant når han setter seg skjevt .

Video fra dagens “frivedfot” – trening av både Robin og Vic:

Trine og Vilja

Det ble ikke så mye filming i dag. Sola gikk ned, og det ble fryktelig kaldt, Pippi hadde et sår på foten, og jeg måtte seriøst innom City Syd for å kjøpe nye votter…brrrrr… Men i morgen er det atter en dag, og vi treffes på trening ca.kl. 12.00

Trening på Coop.

I dag møttes Trine, Ellen, Tone og jeg på Coop kl. 17.00. Kanskje litt redusert etter gårsdagens årsfest, men som alltid klar for ei treningsøkt . Det var forresten en artig og trivelig fest, hvor mange fikk den heder og ære de fortjente.

Tone har ikke vært med på trening før, hun har drevet mest med agility. Artig at hun kom, og ville prøve noe nytt med Nitro. Nitro var veldig klar for å trene, og ivrig på det aller meste . Han er en flott hund. Tone trente litt “på plass”, litt leik og kontakt. Nitro kunne litt fra før da, så det blir mest finpussing på posisjonen og kontakten fremover, tenker jeg.

Ellen hadde vært på runderingstrening tidligere, og frøs så veldig at hun likeså godt dro hjem igjen . Lydighetstrenig på vinters tid med våte sko er ikke noe særlig, så det skjønner jeg godt.

Trine og Vilja hadde ei kjempefin trening. Vilja har blitt så flink til å gå frivedfot nå, og det kommer til å bli aldeles nyyyydelig etter hvert. Momentene dekk og sitt var også veldig fine, samt innkomstene. Trine trente det rundt sekken, og det så veldig fint ut. Vilja er så rask og smidig, så det blir så bra! Hun synes kanskje det var litt kjedelig med “sitt og bli”, og ville gjerne spise litt snø eller undersøke andre ting. Man kan jo ikke bare sitte i ro uten å gjøre noe som helst!!! Trine startet også med å trene på “hopp over hinder”. Det gikk fint det, helt til Vilja ville ha bitepølsa si for seg selv. Hun greier fint å ha det gøy med den helt alene. Trine skulle jobbe mer med “lekereglene”, sa hun .

Vic var litt ukonsentrert til å begynne med. Trente “på plass” først, men syntes ikke at han var helt konsentrert. Derfor trente jeg litt rundt sekken med “stå, dekk og sitt”. Det blir mer fart i den treninga, og han er lettere å få dratt i gang. Det fungerte fint. Når jeg trener innkomst rundt sekken, så slakner han farten. Har sett at han roer ned på nyinnlæring, og så kommer farta og intensiteten etter hvert som han får mer erfaring og kunnskap. Jeg synes egentlig at det er en veldig behagelig måte å jobbe på. Trente innkomst fra sitt også, og da gikk det mye bedre. Må tilbake til det å hjelpe han med foten. Jeg tar et skritt bak når han kommer, for å få han til å gå langt nok bak. Da blir innkomsten hans perfekt. Hvis jeg ikke hjelper til med foten, så går han ikke langt nok bak før han snur, og posisjonen hans blir litt for langt fram.

Så trente jeg litt med to “konger”. Jeg har holdt igjen litt på treninga med bytte av “kong”, fordi han har ikke kommet inn med den før. Under en av mandagstreningene oppdaget Silje og jeg at hvis han ser at jeg har en annen kong i hånda, så løper han rundt med den andre kongen – rundt og rundt meg på 3-4 meters avstand. Dersom jeg legger vekk kongen “min”, så kommer han inn med den han har (Det er mulig at han går over til å gjete kongen og meg da, og det er ikke spesielt interessant).

I dag prøvde jeg å kaste ut en kong. I det han løper bort til den, så roper jeg “ja”, og han kommer i fin fart inn til meg… yes yes yes… Når han er helt ved meg, så tar jeg den kongen han har, og inviterer han til leik med den. Jeg vil at han skal forstå at dersom han kommer inn med en gjenstand, så leker vi med en annen en. Det skal forhåpentligvis gjøre sitt til at han kommer inn med all slags gjenstander og leker – med stor forventning om leik hos meg. Dette er viktig å få til før vi begynner med feltsøkstrening til våren. I dag hadde vi et stort gjennombrudd på denne “bytte leke” – treninga, og jeg er svært fornøyd med det.

Trente på hopphinderet til slutt. Kaster kongen over hinderet, slipper halsbåndet, og sier “hopp”. Det fungerer veldig greit. Jeg vil at han skal skjønne hva “hopp” betyr, før jeg begynner å legge til noe mer. Leker masse med han på den andre siden av hinderet.

I morgen er det trening på Statoil igjen, og da skal jeg trene på:

- innkomster

- frivedfot

- leik – og det å bytte “kong”.

- stå, dekk og sitt – og bli

Tida går så veldig fort, og Vic har blitt en stor og fin gutt. Han har faktisk begynt å løfte foten nå når han tisser. En skikkelig kar med andre ord . Tar med et bilde av lille Vic fra når han var bare 9 uker gammel, og nettopp flyttet til Trondheim. Det kjennes ut som en evighet siden

Frifredag :-)

I dag hadde jeg fri fra jobb, og kjørte rett opp til Vådan med begge hundene etter å ha levert ungene på skolen til kl. 08.00. Man føler seg litt privilegert da .

Turen gikk først til Stykket, og så videre mot Storfurua.

Stykket:  Fra 1968 til 2003 bortleiet til Trondheim krets av Norges Speiderforbund. Ca tre mål av eiendommen og bygningene ble i 2003 solgt til speiderne for 150000 kroner.

Vic og Robin løper og løper og løper. Jammen ble det fart på “den gamle” også, etter at han fikk en valp i hus. Mange runder inni skogen og i dypsnøen, gjør at jeg har et håp om at Vic`en kanskje blir rolig til kvelden . Uansett, han trenger bare en liten halvtime hvile, så er han klar for nye aktiviteter.

Robin er blitt litt mer på vakt nå på tur, enn han var tidligere. Han føler muligens at han har litt ansvar for å passe på Vic, så jeg må holde et øye på han i møte med andre hunder o.l. Før så har Robin stort sett vært opptatt av å bare komme seg forbi andre hunder uten å komme i konflikt, men det ser ut til at noe har endret seg her… Må følge litt med. Når bare Robin er med på tur (og ikke Vic), så er han sånn som før igjen. Han har uansett ikke noe ansvar for å løse situasjoner, konflikter eller eventuelt andre ting som skjer på turen, og det får han beskjed om. Vi må bli enige om flokkstrukturen. Tenkte litt på det her med at han alltid har vært yngste hund i flokken, og nå plutselig er han blitt den eldste. Kanskje han tror det innebærer at han må ta mer ansvar?

Vic løp ca 15 meter foran oss i dag, og plutselig stod han ansikt til ansikt med hest, vogn og hund. Her kan jeg skryte av at innkallinga var 100%. Ropte en gang, og han kom straks . Det er herlig det. En slik aktiv hund må ha mulighet til å løpe løs, og da må han være lydig i alle situasjoner. Det lover bra foreløpig… .

  Kaisa er ofte med på tur. Hun er en langhåret Dvergdachs, som blir 10 år i februar. Det er Pappa sin hund. Hun er litt lei av ville og slitsomme Border Collier, som alltid skal springe fram og tilbake, og som hopper over henne når hun står i veien.

Det er deilig oppi skogen så tidlig om morgenen. Man får med seg soloppgangen, og det er nesten ikke et menneske å se. Kun ferske spor etter elg, hare og rev…

 Her er Storfurua i all sin prakt

I morgen blir det vel en skitur kanskje? På kvelden er det årsfest i Nidaros Brukshundklubb, med god mat og drikke, og mange trivelige mennesker. Det gleder vi oss til

Onsdag 20. januar

I dag hadde vi ei fryktelig effektiv treningsøkt, med nesten ingen kaffepauser. Trine og Silje trente litt tidligere enn meg, men hun var så grei å komme på Coop likevel, for å hjelpe meg etterpå.

Vic hadde ingen reaksjoner på Coop i kveld. Det var noen folk som gikk til bilene sine, startet opp, pratet m.m. men han var fullstendig fokusert på treninga . Flinke gutten…

Vi startet med å trene “sitt”, “dekk” og “stå”. Trente de rundt sekken, siden jeg liker den øvelsen godt. Vic likerogså den godt. Treninga blir ikke så stillestående da, og han får løpe litt innimellom. Han har skikkelig “klaskedekk”. Den er jeg innmari fornøyd med gitt . “Sitten” ser også veldig pen ut nå. Den er rask og korrekt, sånn som dekken. “Stå” begynte vi å trene på litt senere, men han ser ut til å ha rimelig god forståelse av hva den går ut på også.

Trente også “sitt, dekk og stå” og bli! Alle tre fungerer godt nå, og han sitter, ligger og står fint igjen. Jeg gikk fra ca. 10 meter, sier “ja”, og så kommer han i full fart og henger i biteskinnet sitt. Har ikke trent slik før, men det er en effektiv måte å trene konsentrasjon på. Han er ikke så frekk at han prøver å ta skinnet uten at han har fått sitt “vær så god”. Han er en høflig liten sjel, den karen .

Så fikk Vic ligge “å tenke litt ” i bilen, imens Silje og Pippi hadde ei lita økt. Hun hadde jo trent tidligere, men vi tok fram hopphinderet – for å se om den øvelsen satt fremdeles. Den gjorde det gitt . All den iherdige terpinga vi hadde her i vår hadde tydeligvis gått inn, for Pippi hoppet som den mest naturlige ting i verden…hehe… Gøy å se! Det var litt problemer med tilbakehoppet da, men det kom det også til slutt.

Vic fikk også prøve hopphinderet (med 3 planker). Sendte han over, så fikk han skinnet på den andre siden. Det gikk helt greit det. Artig å prøve noe nytt. Så trente vi “på plass” – og et skritt fram. I dag var han 100% korrekt. Det var ikke en skjev sitt å se. Det betyr vel at posisjonen hans snart er i boks…kanskje…?

Tok fram apportbukken også i dag. Det er ganske lenge siden sist, men han ser ikke ut til å glemme noe som han har lært tidligere. Jeg forventer ikke at det vi ikke har trent på over 2 måneder skal være like bra som før, men jammen er det det. Han sitter på plass, og holder apportbukken. Han holder den fint på et skritt fram også. Kastet den en gang. Han løper fint ut, og kommer tilbake med bukken i samme fart som han gikk ut. Siden innkomsten ikke er helt på plass enda, så belønner jeg bare på venstre side når han kommer inn.

Vi trenger å trene mer på å holde fast apportbukken. Han slipper ørlite for tidlig iblant. Når jeg strekker fram hånda, så slipper han – klar for belønning. Må jobbe litt med det. Han får ikke slippe apporten før jeg sier “takk”. Ellers var han veldig bra på apporteringa i forhold til hvor langt vi er kommet i treninga her.

Trente noen innkomster på den siste økta. Trenger ikke å hjelpe han med foten lenger, men fører han med hånda. Må gjøre det, ellers så går han ikke langt nok bak før han snur. Hvis jeg ikke hjelper med hånda, så snur han for tidlig, og setter seg for langt fram. Må trene mer på dette ja.

Jeg er kjempefornøyd med dagens trening gitt. Han lærer veldig fort, er godt motivert, har fin (og riktig) intensitet, og all treninga vi gjør er bare leik og moro. Heldigvis så liker han denne “leiken”, og blir gjerne med på det aller meste. Gleder meg til våren…

Mandagstrening

Kalde parkeringskjelleren på Statoil skal i vinter bidra til at den lille håpefulle blir noe klokere for hver mandag. Det er litt tungt å fremskaffe nok motivasjon til å sette seg i bila og kjøre til den andre siden av byen – for å trene der. Spesielt når et lite vindpust sørger for et kraftig gjennomtrekk, som gjør at hele kroppen blir til is – fra topp til tå. Men vi som trener hund, er tross alt vant til å fryse litt. Det er utrolig hvor mye man tåler av kulde og dårlig vær, for å få en perfekt og bein “på plass” . Jaja, trening ble det denne mandagen også. Silje og jeg møttes kl. 19.00. Det er et passende tidspunkt. Da får vi først ei treningsøkt med masse forstyrrelser (de andre som trener der), og så ei økt nesten uten forstyrrelser. Da har nemlig de som begynte å trene kl.18.00 dratt hjem igjen til varmen.

Etter den reaksjonen som Vic fikk i forhold til Torgeir på lørdag, så tenkte jeg at vi må legge litt jobb i dette. Planen for i dag var derfor å la noen store menn få lov til å holde på med han, klappe og kose litt, leke med han, og rett slett omgås han. Først ute var Rune. Han tok med seg Vic ute på parkeringsplassen. Han gikk litt unna meg, lekte med biteskinnet. Vic var helt med. Det var ingenting som tydet på at han opplevde det ubehagelig eller at han var ukomfortabel på noen som helst måte. Det var bare gøy! Konklusjonen var at Rune kanskje ikke var dominant nok …hehe…

Nede i kjelleren spurte jeg derfor Trond om han kunne ta med seg Vic litt unna for leik og sosialt samspill. Han tok han med seg i båndet, lekte med biteskinnet, kommanderte “sitt og bli”, og belønnet. Vic synes det var topp å få så mye oppmerksomhet av forskjellige folk, og var i kjempeslag. Jeg tenker at det kanskje var mest hormoner som skapte den tidligere nevnte situasjonen på lørdag. Vi trenger jo ikke å lage problemer, som kanskje ikke er der. Ser jo at han reagerer litt mer og annerledes på ting som før ikke har hatt noen betydning for han.

Den første treningsøkta trente vi mest på “sitt og bli”, og et skritt fram. Han setter seg oftere riktig nå, og han er ganske fin å trene med til tross for hormonene. Han har kanskje litt vanskeligere for å konsentrere seg innimellom, men han holder fint oppmerksomheten dersom det er en leke med, og ikke bare godbiter. Under den første økta var det mange andre hunder som holdt på, og det gikk helt fint.

Så var det Silje og Pippi. De trente frivedfot. Det begynner å bli veldig bra. Jeg kommanderte imens de gikk. Pippi må korrigeres litt i lina under frivedfot. Etter det går hun kjempebra. Må liksom få en “skjerpingsadvarsel”. Da går hun seg opp. Må nok trene litt på helomvendinger enda, og det å sette seg riktig på første forsøk – i stedet for andre . Bare småjusteringer .

Vic sin 2. økt: Da trente vi rundt sekken med “dekk”. Han kaster seg ned . Trente også på “sitt” og “stå”. Det ser ut som om han kommer til å få veldig fine momenter etter hvert (bare jeg greier å trene dem inn helt korrekt).

Det var ingen hunder i kjelleren nå, og de små lydene fra utenfor blir veldig forsterket. F.eks. hvis noen står oppe og prater ved bilen, så høres det ut som om de står rett ved siden av oss. Problemet er at ingen kan se dem. Vic synes nok at dette var noe merkelig. “Usynlige mennesker” er han ikke så vant til . Et par små “boffer” ble kastet i retning lyden, men han fungerte godt treningsmessig, så lenge jeg brukte leke – og ikke bare godbiter. Han trenger mer påvirkning når det blir vanskeligere forstyrrelser!!! (Obs! Må huskes!)

Det er så gøy å trene med en hund som er ivrig, glad og motivert. Det blir litt vanskelig å avslutte treninga når den bør avsluttes. Etter mye mas fra Silje om at nå er det nok, så måtte jeg motvillig sette hunden i bila… Jeg vet godt at man skal avslutte imens hunden er på topp, men det er ikke alltid like enkelt nei. Det gikk heldigvis bra i går da, og Vic var veldig fornøyd med egen innsats .

Pippi trente “stå” og transportstrekket i fremadsendinga i sin siste økt. Det begynner å se knallbra ut. Pippi har nok noe Border Collie i seg da hun ikke greide å glemme den flotte isklumpen som Silje tok fra henne, og slengte unna i snøen. Hun hadde veldig lyst på den, så hun fikk trent en god del konsentrasjon også under denne økta .

Silje og jeg gikk oss en tur med Pippi og Vic rundt Statoil – byggene etter endt trening. Det er godt for hundene å få løpt skikkelig og løst opp litt etter lydighetstrening, og vi trenger jo å skravle litt også. Vi jobber jo med det å ikke prate for mye under trening, så da er det greit å få tatt det igjen etterpå .

På`n igjen :-)

Coop reklamerer jo med å være “litt ditt”, så da trener vi litt hund på parkeringsplassen ved Coop-lageret på Tiller. Trine, Silje og jeg møttes der på lørdag. Trond og Claus var også der, og Torgeir kom innom en tur.

Da har vi igjen kommet i gang med trening, og hormonene til Vic er i full blomst. Man vet det kommer en dag, men håper egentlig at puberteten skal gå rolig og problemfritt forbi. Jeg har ikke tidligere merket noe snedig atferd på han, men på trening på lørdag, så fikk han en reaksjon ja… Imens vi trente så gikk Torgeir forbi med en unge på kjelke, og de drev og akte bak oss. Vic begynte å bjeffe, og greide ikke å konsentrere seg om treninga. Først prøvde jeg å dra han i gang i leik, men det fungerte ikke noe særlig. Så prøvde jeg å fortelle han at sånn gjør vi altså ikke, uten at det hadde noen særlig effekt. Han låste seg veldig i forhold til de som akte, og han er faktisk vant til (og veldig glad i) både voksne folk, barn, og det å være ute på tur med kjelke. Vet ikke helt hva som provoserte fram reaksjonen hans…hmmmm… Til slutt måtte jeg la han få gå bort og sjekke ut situasjonen, ellers måtte vi droppet noe mer trening. Han er veldig skeptisk på Torgeir, men gikk bort til slutt. Hilse på Torgeir, ungen og kjelken… Etterpå kunne vi trene videre, men han greide ikke helt å slippe situasjonen med det første. Torgeir tok han med seg i båndet, og gikk litt med han. Vic var ikke helt komfortabel med det nei. Nå undres jeg litt på om dette var en engangshendelse under hormonalderen, eller om dette er noe jeg må jobbe mye med framover. Håper på det første, siden han ikke har hatt slike reaksjoner tidligere. Skal ihvertfall introdusere han for litt forskjellige folk. Torgeir er ganske lang og kanskje litt dominant ??? Kanskje la andre folk få holde på litt mer med han, slik at han lettere forholder seg til andre.

Før denne hendelsen hadde vi ei grei treningsøkt. Trente “på plass”. Begynner å bli bra, men setter seg skjevt iblant. Det kan man jo ikke akseptere, så vi fortsetter med slik trening. Tar bare et skritt nå. Trente også “sitt og bli”. Han glemmer seg litt hvis det er mange forstyrrelser. Her trengs masser av mengdetrening, og litt krav. Trente også “rundt sekken” med innkomst, dekk, sitt og stå. Rundt sekken – treninga går veldig fint. Skjønner ikke at vi ikke har tenkt på å trene slik før. Den er jo glimrende. Man får trent momenter uten at noen holder hunden. Han blir friere, og man får trent akkurat på det momentet som man vil.

Nå blir det litt tettere treningsintervaller framover. Fellestreningene er fine for sosialisering og miljøtrening også. Denne uka blir det mandag og onsdag ihvertfall. Robin har ikke vært med på lydighetstreningene den siste tiden. Vurderer å la han bare kose seg med agility, spor og felt, og ikke trene for konkurranser med han. må tenke litt på det…

Søndagen dro de fleste for å trene hund igjen, men vi tok en herlig og frisk skitur til Rønningen

Her finnes kanskje verdens beste kanelboller … Vilde og Alexander er ihvertfall fornøyde.

Ufrivillig treningspause…

Det har vært skikkelig kaldt her nå ja. Gradestokken har passert – 30 grader i Granåsen innimellom, og da blir det ikke akkurat sp fristende med lydighetstrening. Hundene løper rundt på 2 eller 3 bein, og vil fortest mulig inn igjen. Ser ikke ut til at Vic gjør seg så mye av det, men Robin bor under vedovnen .

Håper at uka som kommer bringer med seg litt mildere temperaturer da Vic absolutt trenger trening. Han blir vel ingen super brukshund av å løpe rundt og leke sjef i sin egen hage .

Vic - med masse ubrukt energi i kroppen

Godt nytt år!!!

Da har det blitt 2010, og vi rundet av 2009 med en herlig skitur til Elgsethytta. Det var Vic sin aller første skitur, og det gikk over all forventning… Litt pes at han er så sosial og prøver å hilse på alle som kommer i motsatt kjøreretning. Det var rimelig mye folk også da. – 2 grader og en flott dag samt at Elgsethytta var den eneste hytta som var åpen – og i tillegg hadde gratis mat, gjorde sitt til at det var mer som en folkevandring fra Skistua. Vi kom oss heldigvis ut tidlig, men vi møtte mange på hjemveien ja. Kanskje ikke den beste dagen å drive nyinnlæring på ski, men det var en glimrende dag for sosialisering .

 Vic er litt for ung til å trekke noe særlig enda, men i perioder ga han på skikkelig med fart. Men plutselig kom han på at Robin var lenger bak der sammen med Ben, så da dro han gjerne litt bakover også innimellom… Jaja, det er igjen noen dager med skitrening enda da . Jeg synes han var flink til at det var første gang. Han må lære seg å bare løpe forbi alle folk og hunder som kommer imot. Han skjønner nok det etter hvert, tenker jeg. Tror han blir en knall skihund etter hvert. Det var ihvertfall veldig gøy å ha han med, og det så lovende ut for senere skiturer .

Ikke så lett å bremse en villbass som vil framover for enhver pris

Ellers så har vi kost oss masse i jula. Noen bilder til oppsummering:

To julepyntede bestevenner . Vilde og Vic

Skeptisk til Julenissen ja...

Vic får julegave.

Tørrfisken falt i smak

Film - og sofakos...

Vic sliten etter julefeiringa.

Snøleik i hagen.

Robin ved "Storfurua".

Robin og Vic i frileik ved "Stykket".

 

Vi har hatt mange fine turer i jula, men det har vært veldig lite trening… Mer som ferie . Vi skal ta det igjen nå – i 2010. Godt nytt år alle sammen!!!

God jul alle sammen!!!